Guri's turblogg

Guri's turblogg

Om bloggen

Velkommen til min blogg her i cyberspace! Her vil du finne informajon om turer, pakklister, tips til turmat og dagbok fra lengre turer. Håper du finner innholdet av interesse :-) Ha en knallfin dag! Smil fra Guri

guriannehansen.no - YOUTUBE - INSTAGRAM

Etterord - livet i gave!

Mount EverestPosted by Guri Anne Hansen Sat, May 23, 2015 22:06:27

Å sette seg på flyet den 5. mai for å reise hjem var utrolig godt, men samtidig veldig vemodig. Jeg hadde tross alt mange kjente som fremdeles stod midt oppi katastrofen. Samtidig innså jeg at Nepal overhode ikke hadde noe apparat for å organisere en person som hadde lyst å hjelpe. Da var det faktisk bedre å reise hjem og bidra på den måten som kanskje vi nordmenn er best på, nemlig å samle inn og gi penger!

Å komme hjem var fantastisk herlig. Jeg ble møtt av familie, venner og Ariel som var så glad at hun knapt visste hvor hun skulle gjøre av seg. Allerede samme kveld fikk jeg høre at Nordveggen i Rauma hadde tatt initiativ til pengeinnsamling med målsetning om å samle inn 200.000 kr. Dagen etter var jeg på tur med Solrun Sylte, Norsk Fjellfestival, og sammen ble vi enige om at jeg skulle holde foredrag om det som skjedde i Nepal. Jeg var i gang! Samme dag var vi på toppen av Skarven i Skorgedalen. Jeg hosta så mye og var så dårlig form at jeg i alle fall brukte dobbelt så lang tid som normalt. Fysisk hadde jeg overhode ikke godt av turen, men mentalt var det et påfyll som jeg sårt trengte. At Ariel strålte av glede med å være på tur med matmor igjen var også bare herlig.

Toppen av Skarven - dagen etter hjemkomst.

Den første uka etter hjemkomst ble mye tøffere enn jeg hadde trodd. Helsa var fremdeles langt fra god og hostinga holdt meg mye våken på natta. Jeg hadde behov for ufattelig mye søvn og hadde ikke noe problem med å sove over 11 timer pr natt! Tiltakslysta var på bunn og absolutt alt var et ork. Dette er overhode ikke vanlig for frk Hansen som er vant med dager som går i 140 samt drar på lange fjellturer. Nå måtte jeg bare ta en dag av gangen…. Bagasje ble stående uåpnet og ble faktisk først tatt hånd om i dag, 2,5 uke etter hjemkomst. Det verste var at jeg manglet gleden ved å være på tur… Jeg så overhode ingen mening i å dra ut og nyte vakker Romsdalsnatur. Hadde det ikke vært for Ariel og venner så hadde nok sofaen fått større sliteskader enn den ellers fikk. Kanskje den mentale påkjenningen ble større enn hva jeg hadde trodd? Jeg vet ikke, men vil tippe at det er en kombinasjon av både sykdom, høyde og alle opplevelsene. Man er jo tross alt bare et menneske…

Jeg får mange spørsmål om hvordan det går med meg, og ja, det går helt fint. Det har vært fantastisk terapi og være sammen med familie, venner, bli invitert på middag og bli lufta på tur av gode venner. Er både rørt og takknemlig over all omtanke. Helt fantastisk! Så må jeg ikke glemme Ariel. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten henne uansett tid på døgnet. Hun har dratt meg ut på dagtid og under de verste hostekulene om natta har hun sittet ved min side med labben på hånden min og kjærlig passa på meg inntil jeg slutta å hoste. Dette har hun gjort natt etter natt. Man kan jo ikke bli noe annet en glad i en slik hund <3 .

Tross helsa så har jeg etter hvert fått mange flotte turer. (Har nok sikkert hatt god hjelp av en ekstra dose røde blodlegemer) Turgleden har etter hvert begynt å komme tilbake så det går heldigvis rette veien. Man kan jo ikke bo i Romsdal og sitte inne å se på fjella – UHØRT !!!

Romsdalen på sitt beste. På vei til Døntind. Foto: Marit Gjertsen

Siste tirsdag holdt jeg foredrag om Nepals største naturkatastrofe på 80 år. Jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle sette sammen dette foredraget og brukte masse tid på både tenke og lage det. Det er ikke enkelt å fortelle om alle tragediene man opplevde, men samtidig hadde jeg et viktig budskap å formidle på vegne av befolkningen i Nepal. Derfor var jeg så utrolig glad og rørt over alle som kom og den varme applausen etterpå. Jeg holdt på å knekke sammen en gang, men det holdt akkurat. Stemmen holdt også.

I dag er det fire uker siden den store katastrofen. Media skriver ingenting om Nepal lengre. Slik er media i dag, dessverre. Vi glemmer fort… For min egen del så jeg daglig kontakt med flere sherpaer som kan fortelle om mange husløse, landsbyer som ennå ikke har fått hjelp etc. Det snakkes om at Nepal trenger ca 5 milliarder for å bygge opp landet sitt. Det er MYE penger for et land som har minimalt fra før. Det beste vi kan gjøre er å ikke glemme Nepal og fortsette gi penger. Hver krone hjelper! Når en månedslønn er på ca 650 kr så skjønner dere hvorfor…

Tilslutt, jeg nådde ikke min drøm om å stå på toppen av Mount Everest. I tillegg har jeg brukt mye penger, tid og krefter på forberedelser. Mange lurer på om jeg er skuffet? Vel, må innrømme at jeg knapt har ofret det spørsmålet en tanke. Jeg var så glad over å komme hjem til familie, venner og Ariel. Det var mange andre som ikke fikk oppleve den gleden… Og om jeg kommer til å reise tilbake ? Vel, jeg har sett så alvorlig krefter i sving på nært hold og har nok opplevelsen ennå litt for nære. I tillegg lovte jeg mine foreldre før jeg dro at jeg skulle komme hel hjem igjen. Jeg vet ikke om jeg klarer å gi det løftet en gang til…

Et fantastisk Everest Team - heldigvis gikk det bra med alle samt familiene til sherpane.

Så nyt livet folkens og ikke glem Nepal. De trenger fremdeles vår hjelp!

Turhilsen fra Guri





  • Comments(0)//guritur.guriannehansen.no/#post28

Kathmandu - sterke scener

Mount EverestPosted by Guri Anne Hansen Sun, May 03, 2015 19:38:07

Å komme tilbake til Kathmandu var spennende. Vi hadde hørt forferdelig historier via media og allerede på flyturen kunne vi se store ødeleggelser. Hus hadde ramlet sammen som korthus. Jo nærmere Kathmandu, jo flere hus. På flyplassen var det en MENGDE med fly. Hver minste lille plass var fylt opp med fly fra land woldwide. Kjekt å se, men ut i fra det jeg har fått høre sliter Nepal med organisering av hjelpearbeidet og har fått massiv kritikk av sine egne. Via media vet vi at mange hardt ramma landsbyer nord i landet fremdeles IKKE har fått hjelp. Dessverre vil nok dødstallet stige dramatisk når man får denne oversikten :-( (ca 7000 i dag)

Stappefult med fly på flyplassen.

På stortsett alle grønne flekker så vi primitive teltleire. Man kan jo bare tenke seg hvordan de har det! Sanitærforholdene er mangelvare, mat og drikke er sterkt begrenset og strøm er mangelvare. Hus og hjem har de mistet..

Pga alle skjelv den siste tiden valgte vi å bo et stykke utenfor Thamel som regnes som den "hotteste" turistplassen i by'n. De hadde heldigvis rom til oss alle tre og det var helt surrealistisk og med dårlig samvittighet jeg både spiste lunch og tok en Mohito i baren.

Skade også på dette solide mursteinshotellet.

Hvitserk traff vi på samme hotell. Trivelig gjensyn!

Å vandre rundt i Thamel var litt underlig. Skader på bygninger, stolper som hadde rast, murbygningen som hadde kollapset. Samtidig hadde mange butikker åpnet igjen etter 3 dager med landesorg, dog med begrenset åpningstid. Det ble litt shopping og for å si det slik, men jeg pruta ikke på foreslåtte priser som jeg vanligvis bruker å gjøre!

En del skader i Thamel, mindre turister. Livet begynner å vende tilbake her så det ut som.

Vi slo av en prat med en hotelleier (mest Siv siden jeg var uten stemme..) på en pub, (der kun vi var gjester). Han var ekstremt opptatt av at Nepalesiske myndigheter måtte lære av denne tragedien. Også han påpekte mangel på handlingsplaner og beredskapsorganisering. I tillegg var han opptatt av at livet tross alt måtte gå videre. Det ble ikke bedre å sitte å vente.... mange interessante tanker hadde han i allefall :-)

Mye trist å se, regner med dere har hørt det meste fra før så noen videre utdypning er nok ikke nødvendig.

Ellers så er flybill i boks. Tirsdag forlater vi Kathmandu og setter kursen hjemover. Det skal bli godt å komme hjem for å være syk med luftveisinfeksjon med feber mange dager på rad, og att på til i høyden, er overhode ikke noe kjekt. Regner med at litt frisk Romsdalsluft gjør susen :-)

Dette blir nok min siste dagbok fra selve Nepal. Oppsummering/betraktninger blir tatt når jeg kommer hjem og får noe godt i glasset :-)

Turhilsen fra guri







  • Comments(1)//guritur.guriannehansen.no/#post27

27/4 Grusomme inntrykk i BACE CAMP

Mount EverestPosted by Guri Anne Hansen Sat, May 02, 2015 13:23:30

Sov dårlig i natt. Vi merka to skjelv. Rutiner for evakuering kjapt var på plass så det tok ikke mange sekundene før vi merka skjelving til jeg var på vei ut av vinduet til Dawa sin store latter. Vel, er nok veldig følsom for skjelv og lyder for tiden…

I dag skulle vi til Bace Camp og besøke sherpa-teamet vårt. Var spent på hvordan forholdene var etter tragedien for to dager siden. Allerede på lang avstand kunne man se ødeleggelsene. Helikopter gikk i skytteltrafikk over hodene våre.. Etter hvert kunne vi se ødeleggelsene. Telt, campingutstyr og personlig utstyr lå spredt overalt. Stenger var bøyd, vridd så det må ha vært enorme krefter i sving. Gikk også forbi flere lik som bare var blitt pakket inn i teltduk ol. Forferdelig sterkt å se dette. Kjente tårene pressa på. Vår camp hadde berget bra som jeg skrev i går, men med ett unntak, alle våre sovetelt hadde fått en del mere skader enn jeg hadde sett for meg. Steiner av ulik størrelse hadde ødeagt duken. Sherpa sine telt OK. Forferdelig sterkt å se dette. Nok engang har vi hatt flaks…. Fikk også vite at vår camp skulle ha ligget litt nærmere Pomari, men uoverensstemmelser gjorde at campen ble flytta. Flaks nok en gang! Vi har hatt sånn flaks de siste dagene at jeg har kommet ut av tellinga….Store

Store ødelegelser på Bace camp. Eiendeler var spredt på et gedigent område.

Våre telt så ikke helt pene ut.

Pepret med både små og store steiner, men de stod. ( ble lagt ned av våre gutter)

Personlige gjenstander så vi overalt.

Det var veldig kjekt å møte sherpa-teamet. For en flott gjeng! Følte oss umiddelbart velkommen. Ble virkelig stor stemning da vi delte ut dunjakker, fleece-gensre, ullundertøy, caps, t-skjorte. Alle disse hadde overlevd skredet i campen og hadde tragiske historier å fortelle. Stygge skader, kvestinger etc. Forferdelig å høre på. Glad de var livet hele teamet vårt. Ikke alle var like heldige….

Fantastisk flott gjeng. Godt både de og familiene kom uskada fa hendelsen (PS. Bildet er litt mørkt. Må nok en runde gjennom lightroom før jeg blir fornøyd)

Gikk gjennom bagasjen vår før retur. Alt av mat, forbruksmateriell mm gies til sherpa-gjengen. Resten returneres til Norge etter hvert.

Det ble et sterkt møte med Bace Camp, men samtidig godt å få se det med egne øyne. Likevel, dette er bare en dråpe i havet sammenliknet med de enorme ødeleggelsene i områdene rundt Kathmandu.

Hva som skjer videre med oss vet vi ikke pr dd. Tar hver dag som den kommer. Har hørt at flere bruer er ødelagte mellom Namche og Kathmandu. Dvs at eneste utvei er helikopter. MEN, vi vil ikke ødelegge redningsarbeidet med å binde opp et helikopter så vi avventer ennå noen dager. Har det helt fint i Gorak Shep. Nå har vi fått hentet ned fenalår, brunost, pinnekjøtt mm så vi lider OVERHODE ingen nød.



  • Comments(2)//guritur.guriannehansen.no/#post26

26/4 KATASTROFE!

Mount EverestPosted by Guri Anne Hansen Sat, May 02, 2015 12:54:13

I dag gikk vi en rolig tur til Gorak Shep. På veien opplevde vi et nytt skjelv. Heldigvis mye mindre enn i går, men skremmende nok siden hele bakken bevegde seg ubehagelig mye. En dag for ettertanke med mye tanker i hodet og mange tragiske historier som vi har fått høre på veien til Gorak Shep.

Sliter med å få informasjon her i høyden, men ut i fra det vi ar fått høre så er flere tusen gått med i Kathmandu. Sammenraste hus, raserte landsbyer, folk begravd levende i sine egne hus etc. Har møtt mange sherpa som fortvilt har prøvd å få kontakt med sine kjære. Vi har hjulpet dem med satellit-telefon, men det hjelper ikke når forbindelsen er elendig.

Tårene har trillet i dag. Å være på fjellet nå er helt meningsløst, men samtidig det beste stedet mtp sikkerhet og kaoset som nå preger Nepal. Heldigvis har alle våre sherpa berget, men mange har mistet venner. Alle familiene til våre har også berget, men noen hus har blitt skadet.

Gjengen på Gorak Shep sammen med våre to bærere Jetendra og Sunil. flotte folk og trivelig. Familien til dem hadde heldigvis berget, men hus hadde blitt skadet. De fikk et solid tips fra oss.

I Gorak Shep møtte vi Jens som hadde vært en tur i Bace Camp. Han hadde grufulle historier å fortelle. Mange omkomne som hadde blitt tatt av skredet som kom fra fjellet Pomori. Skredet hadde sopt tvers over Bace Camp i et bredt omfang. Når snøen tok slutt så fortsatte trykket, steiner og isklumper sin ødeleggende ferd. Vår Bace Camp hadde berget ganske bra siden den lå beskytta av en steinrøys. Kun doteltet, dusjteltet, middagsteltet ble ødelagt. Våre telt hadde fått skader av stein, alt fra småstein til større steiner. Alt annet hadde berget. For eksempel var Hvitserk sin camp spredt tvers over bace camp. For øvrig så fikk vi vite at alle fra Hvitserk fra camp 2 ble berget ut i dag og fløyet ut av fjellet. Alle andre nordmenn skal også være i live. Dessverre har ikke alle vært like heldige.

Har fått pratet med pappa i dag og det gjorde godt. Vi er trygge i Gorak Shep på knappet 5200 moh og lider ingen nød. I morgen drar vi til Bace Camp for å se/hjelpe til. Bildene vi har sett hittil er grusomme.

MEN, det som har skjedd i Bace Camp er INGENTING mot det som har skjedd i Kathmandu og områdene rundt. Dette er det kraftigste skjelvet i Asia siden 1930 og Nepal trenger all hjelp de kan få. Har det etter forholdene bra, men masse tanker. Det er ingen tvil om at vi har hatt FLAKS! Både i går når vi sprang for livet pga steinspranget og når vi fikk meldingene fra BC. Ikke alle har vært like heldige… Mine tanker går nå først og fremst til alle etterlatte og alle berørte i dette fantastiske landet.



  • Comments(0)//guritur.guriannehansen.no/#post25

Lukla - Kathmandu

Mount EverestPosted by Arnold Hansen Sat, May 02, 2015 07:32:25
02.05.2015. Guri & Co har nettopp landet i Kathmandu. Der blir de møtt av kona til Dawa. Regner med mere info senere i dag.

  • Comments(0)//guritur.guriannehansen.no/#post24

Gorak Shep - Lukla

Mount EverestPosted by Arnold Hansen Thu, April 30, 2015 22:02:32

30.04.2015 Flere sms-er fra Guri i dag. omsider kommet oss til Lukla. Mye folk i gatene som venter på fly til Kathmandu. Transporten går tregt fordi flyene til Kathmandu må mellomlande og vente på slot tid for landing i kdu.

Det er kona til Dawa, Migma, "som styrer nå". De ble tatt i mot av broren til Dawa og bor i hus med flott utsikt, eget bad med dusj og toalett. Luksus! "Dawa tar utrolig godt vare på oss". Hun regner med at de blir et par dager Lukla. Men antar at de vet mere i morgen.





  • Comments(0)//guritur.guriannehansen.no/#post23
Next »